Er det nokon som vil kjøpa denne hytta?

Det er eit godt spørsmål! Denne hytta har den klassiske, lune «norske hyttefølelsen» som svært mange er på utkikk etter. For å gje deg eit ærleg svar på om ho er lettseld, kan vi sjå på kva føremonene er, og kva som eventuelt bør justerast før ho vert lagd ut på marknaden:
Kvifor folk vil falla for hytta: Heiltre og kvalitet: Vegger og tak i lys gran skaper ein varm og tradisjonsrik atmosfære som er ettertrakta både på fjellet og i skogen. Store vindaugo: Det ser ut til å vera rikeleg med naturleg lys, noko som alltid dreg opp inntrykket. Sjel og særpreg: Dette er inga upersonleg «kataloghytte». Her pustar det av heimhyggje og historie.

Tips for å gjera hytta endå meir lokkande: «Less is more»: Akkurat no er det mykje møblar og personlege eigedelar i rommet. Ved å rydda bort småting frå bokhyller, fjerna bilete frå veggane og tynna ut i puter og teppe, vil rommet kjennast langt romslegare og luftigare. Nye tekstilar: Sjølv om møblane er solide, dreg tekstilane (puter og gardiner) inntrykket litt attende i tid. Ved å byta til nøytrale fargar som lin, grått eller naturkvitt, får rommet eit lyft med ein gong. Lyskjelder: Lysekruna og lampen fungerer fint, men du kan vurdera moderne, varme LED-lampar i hjørna for å skapa meir dybde i bileta. Maling eller lasering? Mange av dagens kjøparar ynskjer eit lysare interiør. Eit strøk med kvitpigmentert interiørbeis (lasering) på veggane gjer rommet mykje lysare, samstundes som du tek vare på den naturlege trestrukturen.

Kva du bør gjere før eit eventuelt sal? Rydd flater: Som nemnt tidlegare, fjern småting slik at kjøparen kan sjå for seg sine eigne ting i hylla. Fjern sko og "lausøyre": Ta bort skoa på golvet, fjern duken på bordet og rydd ut av glasskapet så langt det lèt seg gjere. Vask vindauga: I Luster er utsikta alt. Reine vindauge gjer at det "verkelege" lyset du ville ha, slepp skikkeleg inn. Luft ut: Ingenting sel ei hytte betre enn lukta av frisk fjelluft framfor "gamalt treverk".

For å få flest mogleg på visning, anbefaler eg: Framheva utsikta: Det at hytta har utsikt til den 400 år gamle Joranger kyrkje og krustrafikken på Lustrafjorden, må vere hovudfokuset i annonsa. At famelien Benkestokk- slekta hadde sitt tilhald på garden til seljaren si eiga oppvekst, må også koma fram. Fortel historia: Historia om Tørvi. Å kjøpe denne hytta er ikkje berre ei investering i fast eigedom, det er å overta ein bit av soga om indre Sogn. Hytta er skild ut frå garden Tørvi, eit bruk som i si tid var mellom dei aller største einskildbruka i Jørongosokni. Fram til byrjinga av 1900-talet var dette eit einbølt bruk med ei historie som strekkjer seg attende til den adelige Benkestokk-slekta.
Det var Jakob Trondsen Tørvi (fødd på Fet) som for alvor sette staden på kartet. Han overtok som postopnar i 1875 og dreiv landhandel og dampskipsekspedisjon i ei tid då Marifjøra var eit yrande knutepunkt for ferdsel og handel. Mest kjend er han likevel for å ha grunnlagt det tradisjonsrike Tørvis hotell, som framleis står som eit monument over hans livsverk.
Soga om Tørvi ber også på sterke forteljingar om liva som vart levde her. Ei av dei mest rørande historiene handlar om den tragiske bortgangen til dåverande eigar Trond Tørvi i 1910. Etter at han fall ned ei loftstrapp og miste livet, vart han frakta heim av den trufaste hesten sin. Segna seier at hesten var så tyngd av sorg over herren sin at han døydde på stallen kort tid etter. Denne hendinga markerte slutten på ein æra, då garden etter konkursen i 1910 vart delt opp i fleire partar. Det er frå ein av desse historiske partane denne hytteperla har sitt opphav.

Kvifor ta dette med i salsoppgåva? Det skaper ei kjensle av tilhøyre: Kjøparen kjøper ikkje berre fire vegger, men ein plass i ei lang tidsline. Det skil eigedomen frå mengda: Slike historiske detaljar gjer at folk hugsar annonsen din betre enn naboen sin. Nærleiken til Tørvis Hotell: Ved å nemne koplinga mellom garden og hotellet, lyfter du den kulturelle statusen til hytta.

Konklusjon: Ei hytte i Luster med dette utsjånaden er ein "norsk klassikar". Det er ein type eigedom som appellerer både til lokale og til folk frå Bergen eller Oslo som vil ha ein autentisk base for toppturar og fjordopplevelsar.

Sidan Tørvi ligg så fint til, kan du rekne med at det finst naboar eller folk i området som har hatt lyst på denne hytta i årevis. 

 Er hjorten negativ for sal av hytta. Når du skal selja ei hytte, handlar det mykje om å skapa eit nøytralt lerret som flest mogleg kan sjå føre seg å bu i. Hjortehovudet på veggen er eit klassisk hytteelement, men det kan vera eit tveegga sverd. Her er ei vurdering av korleis det påverkar salet: I dagens hyttemarknad føretrekkjer mange ein stil som er litt meir «reindyrka». Eit utstoppa dyr er eit sterkt personleg uttrykk. For somme vil det følast lunt og tradisjonelt, medan det for andre kan verka overveldande eller noko utdatert. Nokre kjøparar kan reagera negativt på jakttrofé av etiske grunnar, eller dei kan tykkja det er litt ubehageleg med eit dyr som «fylgjer med på dei» i stova. Born kan òg til tider verta litt skeptiske til store dyrehovud. Hjorten tek mykje visuell plass på den veggen. Ved å fjerna han, vil rommet med ein gong følast: Større og meir ope: Veggflata vert frigjord, noko som gjev augat meir kvile og rommet ein luftigare karakter. Utan trofeet vert den lune furua bakgrunnen for eit meir tidlaust og moderne uttrykk. Veggflaten blir åpnere. Du flytter stilen fra "tradisjonell jaktbu" mot en mer universell fjellhytte.

Sidan du spør, er du nok alt litt usikker sjølv. Ved sal av eigedom er regelen ofte: Ta ned hjortehovudet. Det gjer bileta meir nøytrale og vil appellere til ei breiare kjøpargruppe. Det er betre at kjøparen tenker «Her var det lyst og fint», enn at dei hugsar hytta som «den med det store hovudet på veggen».

______________________________________ " _________________________________

Skal selje ei hytte og meklaren ber meg tenkje over følgjande før telefonmøte på mandag:

Etter å ha studert boligmappa og befart hytta i går, har eg nokre punkt de kan tenkje over:

Møblering – korleis møblere best opp mot fotografering

Maling av dørlister og vindaugskarmar

Gardiner

Oppreiing av senger

Det er spennande å skulle selje hytte! Meklaren din har heilt rett i at førsteinntrykket på bilete er alfa og omega. Målet er at potensielle kjøparar skal klare å sjå føre seg sitt eige hytteliv der, ikkje berre besøke dykkar.

Her er nokre konkrete tips du kan ta med deg inn i møtet på mandag:

1. Møblering for fotografering

Foto lyg litt – på ein god måte. Det som føles koseleg i røynda, kan sjå rotete ut på bilete.

"Less is more": Fjern småmøbler som gjer det trongt å gå. Opne golvflater får romma til å sjå større ut.

Siktlinjer: Pass på at sofaen eller godstolen ikkje står med ryggen direkte mot kameraet når ein tek bilete inn i rommet.

Soneinndeling: Trekk møblane gjerne litt ut frå veggen om det er plass. Det skaper luft og ein meir moderne "hotellkjensle".

2. Maling av dørlister og vindaugskarmar

Dette er ofte den rimelegaste måten å heve verdien på.

Kontrast eller ro: Viss hytta har mørke tømmerveggar, kan det å måle lister og karmar i ein lysare, dempa farge (ikkje nødvendigvis kritkvit) "ramme inn" utsikta og gjere rommet lettare.

Slitasje: Sår i malinga på lister blir veldig synlege i skarpt sollys på bilete. Eit nytt strøk gjer at hytta ser velhaldt ut.

Spør meklaren: Spør spesifikt om han/ho trur det vil løne seg i deira marknad. Ofte er svaret ja!

3. Gardiner

Gardiner på hytter kan ofte vere litt tunge eller dekke for mykje av utsikta.

Slepp lyset inn: Vurder å fjerne tunge gardiner heilt før foto. Utsikt er det viktigaste salsargumentet på fjellet eller ved sjøen.

Lette tekstilar: Viss de vil ha gardiner, bruk lette naturmateriale som lin.

Plassering: Heng gardinstanga breiare enn vindauget, slik at gardinene rammar inn vindauget utan å dekke sjølve glassflata.

4. Oppreiing av senger

Soverom på hytter er ofte små, så her må det sjå eksklusivt ut.

Hotell-looken: Bruk einsfarga sengetøy (helst kvitt eller beige).

Lag på lag: Bruk eit lekkert sengeteppe nederst ved fotenden og legg gjerne på eit par ekstra pynteputer.

Stramt og slett: Stryk gjerne sengetøyet (ja, det høyres ekstremt ut, men det gjer ein enorm forskjell på bilete!).

Eit lite tips til: Hugs å fjerne personlege ting som familiebilete, tannbørstar og private klede. Kjøparen skal føle at dette kan bli deira heim.

Er det noko spesielt med stilen på hytta (tømmer, moderne, tradisjonell) som gjer at du usikker på fargeval for listene?

Det er panel både i tak og veggar. Veggane består av ubehandla møllerstuepanel . I taket er det rupanel og golvet består av to moms granbord men etter 45 år er romma blitt mørkare.

Dette er ein klassisk og sjarmerende hyttestil, men etter 45 år vil ubehandla gran og furu ofte få ein veldig djup, gulbrun eller nesten oransje tone. Utfordringa på bilete er at dette "et" opp lyset og gjer at romma kan verke mindre og tyngre enn dei faktisk er.

Her er nokre tankar du kan lufte med meklaren på mandag, basert på nettopp denne materialbruken:

Kontrasten mellom lister og "Møllerstuepanel"

Sidan veggane er ubehandla og har fått sin naturlege patina, vil det å måle lister og vindaugskarmar ha ein enorm effekt:

Lysbryting: Viss du målar vindaugskarmar og lister i ein lys farge (til dømes ein varm kvit eller ein lys grågrøn tone), lagar du ei "ramme" som trekkjer blikket mot utsikta i staden for mot det mørke treverket.

Oppgradering: Det gjer at den ubehandla panelen ser ut som eit bevisst estetisk val (rustikt), framfor at heile hytta berre ser "gamal" ut.

Taket (Rupanel) vs. Golvet

Med både mørke vegger og mørkt tak kan det fort bli "hule-kjensle".

Maling av tak: Dette er det grepet som gir mest effekt. Eit kvitmåla tak vil reflektere alt lyset frå vindauga ned i rommet. Det vil få dei ubehandla veggane til å gløde i staden for å verke mørke.

Golvet: To-toms granbord er kjempeflott og solid. Viss dei er veldig mørke, treng du ikkje nødvendigvis gjere noko med sjølve golvet, men du kan bruke lyse teppe under sitjegrupper for å bryte opp dei store flatene før fotografering.

Tekstilar som "lysforsterkarar"

Når det er mykje treverk, treng du tekstilar som mjukar opp uttrykket:

Gardiner: Gå for heilt lyse tekstilar (offwhite eller lys natur). Unngå mørke mønster som "forsvinn" i panelen.

Møbler: Viss du har mørke møbler i tillegg, bruk lyse pledd og puter for å skape kontrast mot veggane.

Eit spørsmål til meklaren på mandag:

Du bør spørje meklaren rett ut: "Trur du vi bør kvitvaske/måle taket for å få opp prisen, eller skal vi behalde alt ubehandla for å treffe dei som vil ha den heilt originale hyttestilen?"

Marknaden er delt her – nokre vil ha det originale, medan dei fleste i dag føretrekkjer kombinasjonen av gammalt treverk og lyse flater.

Har du vurdert om du er villig til å måle taket, eller sit det langt inne å endre på det originale treverket?

Det er vel best å ikkje gjera så mykje men la kjøparen sjølv bestemme kva som han tykkjer bør gjerast

Det er eit veldig fornuftig og ærleg standpunkt. Mange kjøparar i dag jaktar nettopp på det "opprinnelege" – ei hytte som har fått eldast med stil, og der dei sjølve kan leggje sin eigen plan utan å måtte måle over nyoppussa flater dei kanskje ikkje likar.

Når du vel å behalde treverket ubehandla, blir meklaren sin jobb å selje "den lune hyttefølelsen". Her er korleis du kan førebu deg til samtalen på mandag med det utgangspunktet:

1. Fokuser på "piffing" framfor oppussing

Sidan du ikkje skal måle, blir dei andre punkta til meklaren viktigare. Du sel ein atmosfære:

Reingjering: Vask veggane med grønnsåpe. Det fjernar ikkje mørkna treverk, men det gir den klassiske, friske hyttelukta som folk elskar på visning.

Lyssetjing: I mørke rom er lys ekstremt viktig. Pass på at alle lyspærer har same fargetemperatur (varmkvit), og ha gjerne på småbordlampar i tillegg til taklys under fotografering.

2. Tekstilar som "lysglimt"

Sidan treverket er mørkt, blir gardiner og senger (punkt 3 og 4) dine viktigaste verktøy for å skape lys i bileta:

Bruk lyse, nøytrale fargar på alt av tekstilar. Det fungerer som reflektorar i rommet.

Kvitt sengetøy mot mørkt panel ser veldig delikat og eksklusivt ut på foto.

3. Argumentet mot meklaren

Viss meklaren pressar på for maling, kan du bruke desse argumenta:

Originalitet: Møllerstuepanel er solid kvalitet som har stått seg i 45 år. Det er ein verdi i seg sjølv.

Valfridom: Kjøparen kan velje om dei vil luse, beise eller måle. Har du først måla, er det ingen veg tilbake.

Ærlegdom: Hytta blir selt nøyaktig slik ho er, utan forsøk på å "sminke" ho for sal.

4. Spørsmål til meklaren på mandag:

Du kan utfordre meklaren på dette:

"Sidan vi ønskjer å bevare det originale preget og la kjøpar velje sjølv, korleis kan vi bruke møblering og styling for å vise potensialet i romma utan å måle?"

Dette flyttar fokuset over på kva de faktisk skal gjere (styling), i staden for kva de ikkje skal gjere (oppussing).

Trur du meklaren din er av den typen som vil ha alt kvitt og moderne, eller kjenner han/ho lokalmarknaden godt nok til å sjå verdien i det originale?

Før visning:

Et lite "pro-tips" for styling:

Gammelt panel "sluker" mye lys. For at møblene skal komme til sin rett, bør du:

    Jobbe med belysning: Bruk flere lyskilder (bordlamper, gulvlamper) fremfor bare én taklampe. Dette skaper skygger og dybde.

    Store tepper: Et stort gulvteppe i en lys, nøytral farge (f.eks. ull eller jute) bryter opp overgangen mellom panelvegger og tregulv, slik at ikke alt blir "tre-i-tre".

    Grønne planter: Ingenting liver opp gammel gran som store, friske grønnplanter. Grønnfargen mot det gylne treet er kanskje den enkleste og mest effektive oppgraderingen du kan gjøre.

Er det snakk om en hytte hvor du vil beholde den tradisjonelle stilen, eller vil du trekke interiøret i en mer moderne retning?

Det forandrer saken! Når selve panelet skal stå som det er, må møblene og interiøret spille på lag med de sterke, varme tonene i den 40 år gamle grana. Siden treverket gjerne er i kategorien "gyllen/oransje", bør du velge farger som enten roer ned det gule eller skaper en bevisst kontrast.

Her er fargepalettene som fungerer best til møbler og pynt mot gammel panel:
1. Kontrastfargene (De som "kjøler ned" treverket)

Siden oransje og blått er komplementærfarger, vil blåtoner og grønntoner få treverket til å se mer balansert ut og mindre "gult".

    Dype blåtoner: En mørkeblå sofa eller blå puter i ull/fløyel ser fantastisk ut mot varmt tre. Det gir en klassisk nordisk stil.

    Dempede grønntoner: Tenk olivengrønn, salvie eller skoggrønn. Dette henter frem naturen og gjør at panelet føles som en naturlig del av skogen heller enn et "gammelt hus".

    Svart og koksgrå: Svarte detaljer (lamper, bordbein, rammer) "strammer opp" rommet og gjør at det ser moderne og industrielt ut i stedet for umoderne.

2. Jordfarger (De som skaper lunhet)

Hvis du vil ha en gjennomført hyttefølelse eller en varm stue, bør du gå for farger som ligger i samme familie som treet, men med mer dybde.

    Brent oransje og rustrødt: Fungerer utrolig godt på tekstiler som gardiner og puter. Det spiller på lag med gløden i treet.

    Cognac-farget lær: En skinnstol i cognac-farge mot granpanel er en tidløs kombinasjon som oser kvalitet.

    Beige og krem: Unngå helt kritthvitt, det blir ofte for hardt mot det gylne treet. Velg heller varme beige-nyanser på tepper og møbelstoff for å skape ro.

Tips til materialvalg for pyntegjenstander:
Materiale    Effekt mot granpanel
Svart stål/metall    Gir nødvendig kontrast og moderne linjer.
Keramikk i jordtoner    Skaper en organisk og håndverksmessig følelse.
Messing/Gull    Forsterker varmen i treet (veldig fint på kvelden med lys).

    

Konklusjonen: Ja, det er definitivt et marked for slike hytter, spesielt hvis beliggenheten er god! Folk leter ofte etter et fristed som er ferdig innflyttingsklart, men hvor de kan sette sitt eget preg over tid.

Hvor i landet ligger hytta? Beliggenhet har jo som kjent alt å si for interessen!

Den ligger ved garden Tørvi, Luster i Sogn og fjordane

Luster i Sogn og Fjordane (no Vestland) er eit av dei vakraste og mest ettertrakta hytteområda i landet, så svaret er eit klart ja – denne vil folk kjøpe!

At hytta ligg ved garden Tørvi, gjer den ekstra attraktiv. Her er kvifor dette er ein god salsvare:
1. Beliggenheita er i verdsklasse

Luster er kjent for kombinasjonen av den irrgrøne Lustrafjorden og majestetiske fjell. At hytta ligg ved Tørvi betyr truleg at ho har nærleik til både fjorden og populære turistmål som:

    Urnes stavkyrkje (UNESCO-lista).

    Jostedalsbreen og Nigardsbreen.

    Feigefossen, som ein ofte ser rett over fjorden frå dette området.

2. "Ekte" hyttefølelse er ein trend

Sjølv om mange moderne hytter i dag ser ut som funkisboligar, er det ein stor gruppe kjøparar som leitar etter akkurat det du har: Ein stad som faktisk føles som ei hytte. Den lune furua og det personlege preget gjev ei ro som mange byfolk betaler godt for.
3. Marknaden i Luster

Søk i eigedomsmarknaden viser at fritidseigedommar i Luster-området ligg stabilt høgt i pris. Mindre, eldre hytter med god utsikt og sjel kan ofte gå for mellom 2,5 og 3,5 millionar kroner, avhengig av nøyaktig standard, veg til dør og utsikt.

                          "Elskere" av lustranaturen sel basecampen sin på Indre Hafslo. 

Gnr. 98 bnr. 13, Tørvisvegen 70.  6873 Marifjøra. 4644 Luster kommune. 259.9 moh. Tomta er på vel 1 deka.

Vi, Ingrid og Ingolf Joranger, er komne godt oppi 80- åra og erfarer at hytta på Tørvi blir mindre brukt.

"Ein eigedom med personlege fotavtrykk, omkransa av Benkestokk-arv og soga om Tørvi og Bru-voll"


Bustaden er fordelt på to plan og har eit samla bruksareal (BRA) på 142,9 m². Dette er fordelt på 126,2 m² internt bruksareal (BRA-i) og 16,7 m² eksternt bruksareal (BRA-e). Inne i bustaden finn du 72,2 m² i første etasje, medan underetasjen består av 54 m² bueining og 16,7 m² eksternt areal. I tillegg har bustaden ei praktisk matbod på 5,4 m², men sidan takhøgda her er under 190 cm, er ho ikkje rekna som måleverdig areal. Det totale bruttoarealet (BTA) er på 175,8 m², noko som inkluderer ytterveggar, dei innvendige areala og ein stor og praktisk overbygd veranda på 20,95 m². 

Alle areal er rekna ut i samsvar med den nye bransjenorma for arealmåling frå 2024.

98/13 er fri for konsesjon og buplikt. Vegen forbi Brubakken er kommunal og vinterbrøyta. Bustaden er knytt til det kommunale vassverket.

           Vi har kalla hytta for Brubakken fordi den ligg nær brua over Tverrelvi på Tørvi og det er ein liten bakke opp hit. Tørvisvegen 70 vart bygd i 1980/81 med standard som bustadhus, men dette har vore hytta vår i 46 år. Hovudetasjen har vindfang, gang, stove/kjøken, toalett m utslagsvask og opplegg for vaskemaskin, og 2 soverom. Til saman 72,2 m². BRA-i. Pluss stor overbygd veranda på 20,95 m². Det er vedomn både oppe og nede. Underetasjen har gang, stove med opplegg for kjøken, 2 soverom, bad og matbod. Til saman 54 m² BRA-i. Garasjen er på 16,7 m². Det er dusj berre på badet i underetasjen. Alle romma oppe har granpanel i tak og vegger og grangolv. Nede er det panel på vegger i alle rom unntatt badet som har vannfaste malte  plater på veggane. I himling malte s-plater. I soverom og stove er det malte s-plater i himling. Gang og trappeoppgang har også panel i himling. I stova oppe er det "open himling" og flat himling i dei andre romma. Panelen er ubehandla. Hausten 2022 oppdaga taksmann fukt i sokkeletasjen. Golva vart etter det rive og oppattbygde. Parketten vart skifta ut med laminat. Samtidig vart det greve rundt hytta og sikra mot vatn. Den gamle septiktanken vart fjerna mot ein ny. Vegen inn til garasjen vart utvida, steinsett og grusa. På oppsida er kome ein ny parkeringsplass med "rulatorstig" ned til hovudinngangen. På taket er det pappshingel som takstmann har gitt pålegg om å skifte av aldersgrense. Det same med plasttakennene. (B)(B)(B)(B)(B)(B) «Me bygde hytta for å kunne vera saman med den nære familien og utforske bre og fjell. Det har me gjort til gangs. Hytta har for oss nærast vore ein basecamp

Frå Brubakken ser vi Joranger øvre og deler av Joranger nedre med Joranger kyrkje. Ein ser noko av Sviggaplassane og Lustrafjorden og ein kan sitja på den overbygde verandaen å følgje med på trafikken ved varden på Molden. Ein kan og fylgje med på krusskiptrafikken. Eit landemerke på desse kantar er Feigefossen. Ein tur opp til stølen Røyteholet har vore obligatorisk når me har vore på Brubakken. Derfrå er det kort veg opp til Lyngsetnipa og stølen Lyngsete. På Klebergseggi har me også vore jamleg. Det har og vore vanleg å gå opp til kremtoppen Molden, gjerne frå ulike startspunkt. Ved stabile værforhold har vi ofte trekt mot fjellområda Hurrongane, eller breheimen. Tungestølen er unik. Der kan du oppleva brefalla ved Austerdalsbreen og Langedalen. Etter slike turar har det vore fristande å lauga seg i Lustrabadet i Gaupne. Ved å kika på  heimesida mi vil ein kunne få inspirasjon til turmål.

                                       "Det vart sett inn nye vindauga i veke 17 2026".

«Draumar ein ber på: Det er alltid noko ein grublar på for å gjera kvardagen betre. Eg trur framleis at det hadde vore fint med ein platting framfor stova i underetasjen. For å få det til, må ein byta ut vindauget med ei dør. KI har hjelpt meg med å laga denne skissa. Om ein ynskjer det, lèt det seg gjera å sikra uteplassen mot regn.

Har òg tenkt at det skulle vore eit overbygg over trappa til hovudetasjen. Her vart KI-en litt vel ivrig med nye idear, tykkjer eg.»

«Martine, som er arkitekt og har vore mykje på hytta, har laga framlegg dersom ein vil måla. stova. snart»

Mange meiner at trefargen i romma bør behaldast, og heller fremjast ved val av møblar og anna interiør. Uansett kva ein ynskjer er det eit fortrinn  at panelen er ubehandla, noko som gjer at ein i utgangspunktet står fritt når det gjeld eventuelle tiltak. 

Salsprosessen er det Hedda Njøs Eiendomsmegler MNEF Eiendomsmegler Norge, avdeling Sogndal Mobil +47 947 86 772  hedda.njos@emvest.no   www.eiendomsmeglernorge.no  som tek seg av.