Har passert femti somrar i «Matifjøra» Av Jan Inge Fardal Publisert: 03.07.02  Dei fann sitt ferieparadis i 1951, ekteparet Anton (86) og Lilli Antvedt (84) frå Eidsvågneset utanfor Bergen. Denne veka sa dei takk for seg for 52. gong på Tørvis hotell i Marifjøra. – Og det blir ikkje siste, heller, om me får behalda helsa, smiler det blide ekteparet. For til Tørvis hotell og til Marifjøra vil dei reisa på sommarferie, så lenge dei berre klarar. – Eit lite paradis, for oss, denne bygda. Men me kallar ho ikkje Marifjøra. Frå oss er det berre «Matifjøra» som gjeld. Det har det vore frå første sommaren, ler Lilli. For kosten på Tørvis hotell har ho enno ikkje funne maken til. Nokon stad. – Det har berre vore heilt utruleg, og er det enno, stadfestar Anton. Og ikkje før har han sagt det så dukkar hotellvert Per Bugge Næss opp med ei blautkake av ei anna verd. – Det er slik det er her. Er det rart me har døypt om bygda? spør ekteparet frå sin faste plass i salongen. Dei si heilt nede ved vindauga med utsikt mot den grøne fjorden og til Råum – høgt opp i fjellet på andre sida. Heilt tilfeldig Langt ut i samtalen kjem det fram at Anton har litt sognablod i årane. Bestefaren var frå Vadheim. Men det hadde fint lite med valet av Marifjøra som ferieparadis å gjera. – Du, det var eigentleg heilt tilfeldig at det vart Marifjøra og Sogn. Eg var innom eit reisebyrå midt i byen ein vårdag – eg trur det må ha vore i 1950. Der var det eit stort kart over Sognefjorden. «Reis til Sogn og opplev fjorden», stod det. Og Marifjøra var nemnt spesielt. Det såg veldig spennande ut, minnest Anton, no snart 87 år gamal.Ei dagsreis, nesten... Så spennande såg denne plakaten i det bergenske reisebyrået ut at det unge ekteparet sette kursen nordover og vestover, inn fjorden. Nesten heilt inn. – Eg hugsar at me drog innover med båt. Til Hermansverk, trur eg det var. Der tok me bussen inn til Sogndal. Litt seinare kom in ny buss og tok oss med heilt inn hit, til Marifjøra. Det var ei heil dagsreis, nesten, og det var veldig eksotisk, minnest Lilli. Idyllen i den vesle bygda heilt nede ved fjorden tok nesten pusten frå det unge ekteparet. – Eg hugsar spesielt fjorden. Han var heilt grøn. Og blank. Eg hadde aldri sett maken. Det var heilt spesielt. Og så roen då, freden. Og naturen. Sjå på dei fjella, seier ekteparet. Dei meiner at det ikkje er så rart om dei trivst i slike omgivnader.Kjenner Sogn ut og inn – Der oppe har me vore fleire gonger. Første gongen rodde me over fjorden og gjekk opp stien. Det var stupbratt og det veldig slitsomt. Neste gong me var der oppe, var med bil, ler Anton når SA sin utsende ser over fjorden og lurer på om dei nokon gong har vore på Råum. Etter over 50 vitjingar i regionen kjenner ekteparet Sogn ut og inn. Dei har vore i Jostedalen fleire gonger. – Ja, eigentleg har me vel vore framover i dei fleste dalføra i heile distriktet, ler det blide ekteparet. Nokre overnattingsavstikkarar til Sogndal og Skjolden har det og vorte opp gjennom åra. Dei første somrane var og dei to døtrene med på ferieturen til Sogn. Men etter at døtrene vart konfirmerte fekk dei andre ferieinteresser. No er døtrene sjølve bestemødre..Butikken og dialekta – Det er synd at butikken er borte. Det var meir liv her før. Ingen tvil om det. No er det meir stilleståande, ja, seier Lilli når Sogn Avis spør kva som har endra seg mest i ferieparadiset i løpet av alle desse åra. – Men det som kanskje har endra seg mest er sognedialekta. Som er vorte mykje rundare i kanten enn før i tida. Svært få snakkar så breitt som dei gjorde før i tida, meiner Lilli. – Du, dei første åra var det nesten komplett uråd å forstå kva sogningane snakka saman om. Me måtte nesten ha tolk, ler Anton. Også han tykkjer det er blitt enklare å forstå lokalbefolkninga. – Men noko som ikkje har endra seg i det heile er Tørvis hotell. Og det er jo grunnen til at me er her for 52. gong, seier ekteparet. – Maken til service, til atmosfære, service og mat, har me ikkje funne nokon anna stad.Heiar på Sogndal – Så synd med Sogndal, då du, seier Lilli når Sogn Avis er i ferd med å takka for intervjuet og ekteparet avslører at dei og følgjer litt med i fotballen. – Så veldig interessert er me nok ikkje, men me får alltid med oss korleis det har gått med Sogndal. Det er ingen lag i Bergen me har noko tettare forhold til. Brann er det ikkje aktuelt å heia på, ler Anton som håpar at SIL klarar seg i går og. Har så ekteparet ingen dårlege minne eller opplevingar etter over 50 år som turistar i Sogn . – Jo, seier Anton. Då me kom med bussen sist veke, sette Ottadalen-sjåføren oss av oppe i riksvegen. Han nekta å køyra nedom Marifjøra. Me måtte gå ned til hotellet med all bagasjen vår. Det er første gongen me har opplevd etter at me slutta å køyra bil sjølve, sukkar Anton. Han håpar at bussjåførane frå Ottadalen skjerpar serviceinnstillinga til neste sommar. For då kjem det trufaste ekteparet attende til Tørvis.


Minnestund utan serveringsløyve Av Jan Inge Fardal Publisert: 31.10.03  Marifjøra: Tørvis Hotell har drive utan gyldig serveringsløyve frå Næringsmiddeltilsynet i tre år. Seinast torsdag denne veka hadde Tørvis eit større arrangement, på trass av at hotellet for lengst er pålagt å stengja dørene. Etter det Sogn Avis får opplyst var mellom 50 og 60 gjester til stades på Tørvis Hotell torsdag. Dei var uvitande om at minnestunda dei deltok i vart avvikla på eit hotell som ikkje har formelt serveringsløyve og dermed skulle vore stengt. I følgje inspektør Karl Helge Albretsen i Næringsmiddeltilsynet er det meir enn tre år sidan Tørvis Hotell mista godkjenninga til å driva servering. Det gamle hotellet har rett og slett ikkje lov til å servera mat til sine gjester. Tok omsyn Inspektør Albretsen seier til Sogn Avis at han onsdag ettermiddag tok kontakt med vertskapet på Tørvis og gjorde merksam på at løyva ikkje er i orden. Han fekk då kjennskap til at hotellet hadde motteke bestilling på ei minnestund torsdag ettermiddag. – Me tok omsyn til dei spesielle omstenda rundt eit arrangement som ei minnestund og fann ut at dette fekk gå som planlagt på trass av manglande serveringsløyve, seier Albretsen. Gjekk ut i 2000 Det er altso tre år sidan Tørvis Hotell si godkjenning til å driva servering gjekk ut. – Allereie den gong fekk hotellvertskapet melding om at hotellet måtte stengja dørene inntil dei hadde skaffa seg gyldig løyve, seier inspektør Albretsen og peikar på at det handlar om manglande internkontroll m.m. – Korleis kan eit hotell framleis vera i drift, tre år etter at Næringsmiddeltilsynet tok frå hotellet serveringsløyvet? Kan bli meld – Dette er ein litt spesiell situasjon. Det har vore liten aktivitet på hotellet, og faktum er at me inntil denne veka tok det for gitt at det var stengt. Då me mottok informasjon om at det framleis er drift, tok me straks kontakt med hotelleigaren og understreka igjen at dei formelle papira ikkje er i orden og at dei må og skal stengja dørene. – Dette hotellet har med andre ord drive i snart tre år utan å ha serveringsløyve? <$> – Det er korrekt, viser det seg. – Kva skjer no? – Me har som sagt vore i kontakt med vertskapet og sagt i frå om at det er deira ansvar å syta for at dei nødvendige løyva og papira kjem i orden slik at dei kan driva att. Inntil dette skjer, og inntil me har godkjent hotellet, skal det vera stengt. Og dersom hotellet ikkje etterkjem pålegget om å stengja dørene no, vil me vurdera å melda dette til politiet, seier Albretsen. Han legg til at dersom dette hadde vore ein serveringsstad med dagleg aktivitet så ville det aldri ha gått så lang tid som dette. Vil inspisera – Kva var gale med hotellet. Har dette berre med hygieniske forhold å gjera? – Når Næringsmiddeltilsynet er inne i biletet seier det seg vel sjølv at det har med hygieniske forhold å gjera, seier Albretsen. Han legg til at Næringsmiddeltilsynet er klar til å føreta ein ny inspeksjon av hotellet så snart hotelleigaren melder frå om at manglane som vart avdekka under føre inspeksjon er retta opp. – Men inntil det skjer må dørene vera stengde, sluttar næringsmiddelinspektøren. 

v Keth Øren Publisert: 07.08.08  Her skal det tyske paret gifta seg på laurdag. Men til det treng dei ein båt som kan frakta dei over fjorden. Eit tysk par som for tida bur over kaféhuset i Marifjøra skal gifta seg i Nes kyrkje i Luster laurdag. Jonn Brekke på Tørvis hotell fortel at paret har leita etter båt ei stund, og då Brekke spurde kvifor dei skulle ha båt kom det fram at dei ville bruka den over fjorden til Nes. – Det er ein draum dei har hatt veldig lenge, seier Brekke til PVest. Brekke vil no hjelpa paret så godt han kan. – Eg fekk ein assosiasjon til brureferda i Hardanger med ein gong, seier Brekke. Brekke og Tørvis hotell vil spandera spekemat på paret, og dersom nokon har ein båt å leiga ut, så vil dei betala for den og. Det må gjerne vera ein trebåt, men dei seier ja til motorbåt og liten seglbåt også. – No er dei veldig desperate etter å få seg ein båt, seier Brekke. Båten må kunne frakta fire personar, pluss ein eventuell båtførar. Brekke kan fortelja at paret bestemte seg i vår for å gifta seg her, rett og slett fordi dei tykte det er så vakkert. Dei skal ha forsøkt Urnes stavkyrkje, men det gjekk ikkje på grunn av oppussinga. No blir det Nes kyrkje, og vonleg ei båtferd frå Marifjøra til Nes. Har nokon ein båt å leiga ut kan dei kontakta PVest på 57 62 58 00, eller senda SMS til 1986.