AKA Vi starter vår historie i 1952. Arne Thoresen gifter seg med Magnhild. I 1953 kommer sønnen Aage til verden. I 1957 flytter den lille familien fra Gulsvik til Hønefoss. Med en beskjeden kapital etableres dagligvareforretningen «A. Thoresen» i Hønengata 42.

20 år senere, i 1977, snakker alle i Hønefoss om den nyetablerte butikken «AKA Lavpris». Arne Thoresen, Knut Braathen og Aage Thoresen gir sine forbokstaver til den nye dagligvarekjeden som utfordrer etablerte kjøpmenn. Den blir raskt en stor suksess.

Siden starten i 1977 har AKA fulgt en enkel filosofi: Vi fokuserer på løsninger – ikke problemer. Det har gitt gode resultater. Mellom 1977 og 2000 bygget AKA opp en vellykket dagligvarekjede, og i år 2000 fusjonerte 43 kjedebutikker inn i NorgesGruppen.

Det kunne vært slutten på familiens lange historie og tradisjon som kremmere. Slik gikk det heldigvis ikke. AKA hadde fortsatt lyst til å jobbe med og for handelsbransjen, og la derfor en ny strategi med nye målsettinger. I 2011 avhender (selger) selskapet sine aksjer i NorgesGruppen mot en rekke eiendommer. To år senere passerer AKA 100 eiendommer i porteføljen – og veksten fortsetter i raskt tempo i årene som kommer. I dag driftes og forvaltes en portefølje på over 300 eiendommer i Norge og Danmark, fra hovedkontoret i Hønefoss.

🟢 Rema 1000 Første butikk opna: 15. februar 1979 i Trondheim. Wikipedia
🟢 KIWI Først etablert: 1979 (grunnlagt som butikk/konsept same år som Rema 1000 – kring mars 1979). Grokipedia
🟡 Rimi (Noreg) Startår: 1977, grunnlagt av Stein Erik Hagen som “Rimi 500”. Wikipedia Status: Kjeda vart avvikla i Noreg kring 2015–2016 etter oppkjøp og omprofilering til andre butikkonsept. Nyheter på Engelsk
🟢 Joker Etter omprofilering/ny namnbruk: 1997 då lokale butikkar blei samla og kalla Joker under NorgesGruppen. Wikipedia

🇳🇴 Dei største dagligvarekjede-aktørane i Norge

🥇 NorgesGruppen ASA Etablert som konsern: ca. 1994 (med røter tilbake til grossistverksemd frå 1800-talet) Wikipedia+1
Hovedkjeder: KIWI, Meny, Spar/Eurospar, Joker, Nærbutikken, m.fl. Store norske leksikon+1

Utvikling:

  • Vaks frå ein samling uavhengige butikkar og grossistorganisasjonar til Norges største dagligvarekonsern. NorgesGruppen

  • Sterk marknadsposisjon: dominans i daglegvaremarknaden med eit breitt kjedeutval. Store norske leksikon

  • Kjeder dekker ulike segment: frå lågpriskonsept (KIWI) til fullservice-supermarknad (Meny) og små nærbutikkformat (Joker). NorgesGruppen

Endringar over tid:

  • Konsolidering av lokale butikkar under felles kjede­konsept. NorgesGruppen

  • Vekst i marknadsandel og ekspansjon gjennom oppkjøp og samarbeid. NorgesGruppen

  • Ny satsing på beredskapsbutikker i 2020-åra med samarbeid med myndigheiter. Stavanger Aftenblad

🛒 Rema 1000

Første butikk: 1979 i Trondheim Wikipedia+1
Eigar: Reitan (Reitan Group) Wikipedia

Utvikling:

  • Starta som lågpriskjede inspirert av tyske «Aldi»-konsept. Wikipedia

  • Har noka av dei største marknadsandelane i Norge som eigen, eintydig kjede. Life in Norway

Endringar over tid:

  • Gjennom 1980- og 1990-talet ekspanderte Rema 1000 raskt over heile landet. Wikipedia

  • Kom i internasjonale marknader – t.d. i Danmark – og utvikla daglegvare- og servicehandel. Wikipedia

  • Har halde på «no-frills»-profilen, men med gradvis meir sortimentsbreidde. Life in Norway

🧑‍🤝‍🧑 Coop Norge

Opprinnelse: startet som forbrukar-kooperasjon tidleg på 1900-talet (Coop Norge har røter tilbake til NKL frå 1906) Grokipedia
Hovedkjeder: Coop Mega, Coop Prix, Coop Marked, Extra, Obs!, Matkroken m.fl. Store norske leksikon

Utvikling:

  • Vokste fram gjennom lokal- og samvirkebaserte butikkar samla under Coop-paraplyen. Grokipedia

  • Diversifisert kjedeportefølje frå lavpris (Coop Prix) til hypermarked (Obs!). Store norske leksikon

Endringar over tid:

  • Færre lokale, uavhengige butikkar – meir felles profil og kjedeidentitet. Grokipedia

  • Nyare satsingar som rebranding av gamle format (t.d. Coop 365 → nye butikkar). Wikipedia

🛍️ Bunnpris

Starta: 1981 som lågpriskonsept i Trondheim Wikipedia
Eigar: I.K. Lykke AS (familieeigd) Wikipedia

Utvikling:

  • Fokus på lågpris og lokal nærbutikk-utbreiing. Wikipedia

  • Har hatt vekst over fleire tiår, særleg sidan tidleg 2000-tal. Wikipedia

🏪 Joker

Etablert med namn som kjede: 1997 (omprofilering av lokale småbutikkar) Wikipedia
Del av: NorgesGruppen sine kjeder Store norske leksikon

Utvikling:

  • Små nærbutikkformat med lange opningstider, mål om lokal nærleik. Wikipedia

  • Har ei større satsing på nærbutikksegmentet og fleksible opningstider (sundagsopning). Wikipedia

📊 Hovudtrekk i utviklinga i dagligvaremarknaden

Konsolidering og dominans

  • Marknaden er sterkt konsentrert: tre store aktørar – NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 – står for nesten all daglegvareomsetning i Norge, med Bunnpris som mindre aktør. Grokipedia

  • Dette har ført til høge etableringshindringar for nye kjempar og færre uavhengige kjeder over tid. NHH

Format- og konkurranseutvikling

  • Discountformat (Rema 1000 og KIWI) har dominert marknadsvekst sidan 1980-/90-talet. Life in Norway

  • Fullservicetilbodet (Meny, Coop Mega) tilbyd meir sortiment og ferskvarer. Store norske leksikon

  • Nærbutikker og småformat (Joker, Coop Marked) har auka for å dekke lokalt behov. Store norske leksikon

Marknadspåverknad og konkurranse

  • Konkurransetilsynet har dei siste åra vurdert praksis som prisovervaking og samarbeid mellom dei største kjedene – og ilegg bøter for konkurranseregulering. Reuters

  • Sterk prisdynamikk og lignande prisnivå blant kjedene er resultat av dette. Aftenposten

Om du vil, kan eg også lage tidslinje med nøkkelår for kvar kjede eller ei tabell som samanliknar marknadsandelar og butikk-tal over tid – er det ønskje ditt?

ja

Flott 👍 Her er ei oversiktleg tidslinje i tabellform over dei viktigaste matvarekjedene i Noreg, med oppstart, eigarskap og sentrale endringar over tid.

📅 Tidslinje – matvarekjedene i Noreg

Kjede / konsern Start / opphav Viktige endringar og utvikling
Coop (NKL) 1906 Starta som forbrukarsamvirke. Mange små, lokale samvirkelag. Frå 1990-talet: sterkare sentralisering, felles profil og kjedestruktur. Nye konsept som Extra og Obs!.
NorgesGruppen 1994 (konsern) Bygd på eldre grossist- og kjøpmannsmiljø (ASKO m.fl.). Samla mange kjeder under eitt konsern. Utvikla tydeleg segmentering: KIWI (lågpris), Meny (fullsortiment), Joker (nærbutikk).
Rema 1000 1979 Starta som lågpriskjede i Trondheim. Rask ekspansjon på 1980–90-talet. Held fast på enkelt konsept med få varer og låg pris, men med gradvis større sortiment.
Bunnpris 1981 Starta som lågpriskjede. Har vore mindre enn dei tre store, men stabil aktør. Fleire nærbutikkar og samarbeid med lokale aktørar.
KIWI 1979 Starta som sjølvstendig kjede, seinare ein del av NorgesGruppen. Vaks kraftig frå 1990-talet og blei leiande lågpriskjede.
Meny 2002 Sammenslåing av fleire supermarknad-konsept (Ultra, ICA Supermarked m.fl.). Profilert som kvalitets- og fullsortimentsbutikk.
Joker 1997 Omprofilering av små nærbutikkar. Fokus på lange opningstider, små lokalsamfunn og søndagsopne butikkar.
Obs! 1967 Coop sitt hypermarknad-konsept. Utvida frå reine varehus til kombinasjon av daglegvarer og faghandel.
Coop Extra 2006 Nytt lågpriskonsept frå Coop for å møte konkurransen frå KIWI og Rema 1000. Har hatt sterk vekst.

🔄 Overordna utviklingstrekk

Frå mange små butikkar → få store kjeder

  • Tidleg 1900-tal: mange lokale og uavhengige butikkar

  • I dag: tre dominerande aktørar (NorgesGruppen, Coop, Rema 1000)

Tydelegare butikkformat

  • Lågpris: KIWI, Rema 1000, Coop Extra

  • Fullsortiment: Meny, Coop Mega

  • Nærbutikk: Joker, Coop Marked, Matkroken

Meir sentralisering

  • Felles innkjøp, logistikk og prisstrategiar

  • Mindre lokalt handlingsrom for enkeltbutikkar

📌 Kort oppsummering

  • Norsk daglegvarehandel har gått frå lokal handel til sterkt konsentrert kjedemarknad

  • Lågpriskonsept har drive mesteparten av veksten sidan 1990-talet

  • Coop skil seg ut ved å vere eigd av kundane

Om du vil, kan eg:

  • lage ein enkel tidslinje-graf (år for år)

  • samanlikne marknadsdelar i dag

  • eller skrive dette om til skuleoppgåve-tekst (t.d. ungdomsskule/VGS)

Berre sei ifrå 😊

ja

Her er ei oversiktleg tabell som samanliknar marknadsdelar for dei største daglegvarekjedene i Norge i 2022–2023 (tradisjonell butikkomsetning), pluss litt konkurranseutvikling:

📊 Marknadsdelar i norsk daglegvarehandel (omsetning)

Kjede / Gruppe Ca. marknadsdel (2022) Ca. marknadsdel (2023) Kommentar
NorgesGruppen (samla) ~43,5 % ~44 % Størst aktør, eiger fleire kjeder (KIWI, Meny, Spar, Joker o.a.). Dominans har vore relativt stabil. Matvareexpressen+1
— KIWI ~22,5 % — NorgesGruppen sitt lågprisformat, ei av dei største enkeltkjedene. Matvareexpressen
— Meny ~10,2 % — Premium / fullsortimentbutikk. Matvareexpressen
— Spar ~6,9 % — Mellomnivå-format. Matvareexpressen
— Joker ~3,4 % — Nærbutikk-format. Matvareexpressen
Coop Norge (samla) ~29,6 % ~29 % Coop sine kjeder (Extra, Obs!, Prix, Mega o.a.) står for ca. 30 % av omsetninga. Matvareexpressen+1
— Coop Extra ~16,7 % — Coop sitt største lågprisformat. Matvareexpressen
— Coop Obs! ~4,8 % — Hypermarknad / storbutikk. Matvareexpressen
— Coop Prix / Mega / Marked 3–5 % kvar — Mindre segment, nærbutikkar eller mellomstore butikkar. Matvareexpressen
Rema 1000 ~23,5 % ~23,9 % Eitt av dei største lågprisformata, med jamn vekst. Matvareexpressen+1
Bunnpris ~3,5 % ~3,4 % Mindre aktør samanlikna med dei tre store gruppene. Matvareexpressen
Andre / uavhengige ~<1 % ~<1 % Mindre butikkar utan kjedetilknytning eller nisjekjeder. Matvareexpressen

📌 Heile marknaden: Dei tre store gruppene — NorgesGruppen, Coop og Reitan (Rema 1000) — kontrollerer til saman nær 95 % av daglegvareomsetninga i Noreg. Hortidaily

📈 Kort utvikling i marknadsandelar

📅 Tendensar siste åra

  • Rema 1000 har hatt positiv vekst i marknadsdel, og i 2023 låg han på omkring 23–24 %. Matvareexpressen+1

  • KIWI er ein av dei mest solide lågprissegmenta innanfor NorgesGruppen med ein stor del av marknaden (~22,5 %). Matvareexpressen

  • Coop Extra har også hatt vekst innanfor Coop-gruppa som lågprissegment. Matvareexpressen

  • Meny og nokre andre format held stabile nivå i premium/ fullsortiment-delen, men med små endringar år-til-år. Matvareexpressen

📈 Omsetningstrendar

  • Lågpriskonsept (Rema 1000, KIWI, Coop Extra) veks ofte meir enn tradisjonelle fullsortimentsbutikkar når forbrukarane er prisbevisste. Matvareexpressen

  • Det totale talet på daglegvarebutikkar i Noreg har vore ganske stabilt, men konsentrasjonen av omsetning har gått mot dei store kjedene og større butikkformat. Matvareexpressen

🏁 Kort oppsummering

✔️ NorgesGruppen er klart størst, med nesten halvparten av daglegvaremarknaden. Grokipedia
✔️ Rema 1000 har hatt jamn vekst i marknadsdel og ligg sterk som lågpriskjede. Matvareexpressen
✔️ Coop held stor del via fleire format, spesielt Extra og Obs!. Matvareexpressen
✔️ Bunnpris er ein mindre, men etablerte kjede. Matvareexpressen
✔️ Dei tre største (NorgesGruppen, Coop, Rema 1000) står for nesten alt av sal i daglegvaresektoren. Hortidaily

Ønskjer du at eg også viser ei enkel grafisk tidslinje (tekst-basert) for korleis marknadsdelane har endra seg over 10–15 år? 📈

kva år kom kiwi, rema 1000, rimi, matkroken, joker

Her er grunnleggingsåra for dei daglegvarekjedene du spurte om:

🟢 Rema 1000

  • Første butikk opna: 15. februar 1979 i Trondheim. Wikipedia

🟢 KIWI

  • Først etablert: 1979 (grunnlagt som butikk/konsept same år som Rema 1000 – kring mars 1979). Grokipedia

🟡 Rimi (Noreg)

  • Startår: 1977, grunnlagt av Stein Erik Hagen som “Rimi 500”. Wikipedia

  • Status: Kjedet vart avvikla i Noreg kring 2015–2016 etter oppkjøp og omprofilering til andre butikkonsept. Nyheter på Engelsk

🟢 Joker

  • Etter omprofilering/ny namnbruk: 1997 då lokale butikkar blei samla og kalla Joker under NorgesGruppen. Wikipedia

🟡 Matkroken

  • Opphav og vidare utvikling: Matkroken har røter i mindre nærbutikkar under ICA Norge, og konseptet var ein del av ICA sitt butikknett før det blei kjøpt opp av Coop Norge omkring 2014–2015 og integrert i Coops portefølje. Wikipedia

  • Det finst ikkje ei enkelt standardisert “grunnleggingsdato” for Matkroken som ein eigen kjede slik som dei andre, fordi det har vore ein del av ulike or