KI-dilla

KI- dilla!

Det å utfordre teknologien, sjå kvar grensene går, og finne ut kva han er nyttig til (og kva han ikkje duger til), er den mest givande måten å ha "KI-dilla" på.___________________________________ " __________________________________

Gemini er namnet på Google si mest avanserte satsing innan kunstig intelligens. Namnet er valt for å symbolisere ein modell som er multimodal – det betyr at han har to (eller fleire) sider: Han kan både «sjå» bilete og «lese» tekst samstundes.

Samtale med min personlege assistent Gemini:

Kva er AI og kva er KI?. Det er eit veldig godt spørsmål som ofte skapar litt forvirring, men svaret er faktisk ganske einkelt: Det er akkurat det same. Dette er eit døme på korleis språkbarrierer av og til får oss til å tru at det er snakk om to ulike teknologiar.

Kva tyder forkortingane AI og KI? AI (Artificial Intelligence) er det engelske omgrepet. Det blir brukt over heile verda og er det du oftast ser i media, i kjeldekode og i internasjonale debattar.

KI (Kunstig intelligens) er den offisielle norske omsetjinga. Språkrådet i Noreg tilrår å bruke KI når vi snakker eller skriv på norsk. KI er maskiner som simulerer menneskeleg intelligens og inkluderer maskinlæring, neurale nettverk og NLP. og er dominant i norske medium og utdanning.

Kvifor brukar vi begge delar? Vi lever i ei digital verd der dei fleste verktøya vi brukar er amerikanske (som ChatGPT, Google eller Midjourney). Difor har AI blitt ein naturleg del av daglegtalen for mange nordmenn. Likevel prøver styresmaktene og skuleverket å halde på KI for å sikre at vi har eit godt norsk fagspråk. Kort fortalt: Om du seier AI eller KI, så snakkar du om evna datamaskiner har til å lære, resonnere og løyse oppgåver som før krevde menneskeleg hjernekaft.

Her er ein oversikt over korleis KI faktisk fungerer "under panseret" og korleis du møter det i kvardagen: Moderne KI, spesielt språkmodellar, fungerer ikkje ved at nokon har programmert inn alle svara på førehand. I staden brukar ein noko som heiter maskinlæring. KI-en blir mata med enorme mengder data (tekst, bilete eller tal). Han lærer seg å sjå mønster og samanhengar. Når du stiller meg eit spørsmål, reknar eg ut kva ord som mest sannsynleg bør kome etter kvarandre basert på mønstra eg har lært.

Gjennom milliardar av forsøk blir modellen justert heilt til han klarer å gi svar som verkar logiske og menneskelege.

Du brukar truleg KI mange gonger kvar dag utan å tenkje over det. Algoritmane på Netflix, TikTok eller Spotify "veit" kva du likar, KI har lært seg smaken din. Når kameraet på telefonen din automatisk gjer eit bilete skarpare eller kjenner att ansikt, er det KI-modellar som jobbar i bakgrunnen.Verktøy som Google Translate eller DeepL brukar KI for å forstå samanhengen i ei setning i staden for berre å omsetje ord for ord. Google Maps som reknar ut den raskaste ruta basert på trafikk i sanntid, brukar prediktiv KI for å koma fram til svaret.

Kva kan du bruke det til? I staden for berre å vere ein "passiv" brukar, kan du bruke verktøy som meg til å forenkle informasjon, "forklar kvantefysikk for ein 10-åring, skrive dikt, songtekstar eller få idear til middagsrettar. Du kan finne feil i ein tekst du har skrive eller få hjelp med eit Excel-ark.

Korleis trenar ein opp ein KI? Tenk på ein KI-modell som ein elev som skal lese gjennom heile internett. Prosessen skjer i tre hovudsteg: Modellen les enorme mengder tekst (bøker, artiklar, kode). Her lærer han ikkje nødvendigvis fakta, men samanhengen i språket. Han lærer at etter "Kva skal vi ha til..." kjem ofte ordet "middag". Spesialistar går gjennom svara og gir poeng. Viss KI-en svarar noko rasistisk eller feilaktig, får han "stryk". Viss han svarar høfleg og korrekt, får han "ros". Mennesket rangerer ulike svar frå modellen for å lære han kva slags tonefall og struktur vi menneske føretrekk. Korles bruke KI i jobb eller skule? Nøkkelen til å bruke KI effektivt er å sjå på det som ein assistent, ikkje ein fasit. Her er nokre konkrete tips: "Prompt Engineering" (Kunsten å spørje): I staden for å seie "Skriv om klima", prøv: "Du er ein ekspert på miljø. Skriv ein kort introduksjon til ein rapport om klimaendringar i Noreg, tilpassa elevar i vidaregåande skule. Bruk eit engasjerande språk." Be KI-en lage ein disposisjon for ei oppgåve eller eit møte. Det er ofte lettare å skrive når du har ei punktliste å gå ut frå. Sidan KI-en reknar ut sannsynlege ord, kan han av og til "hallusinere" (finne på fakta som høyrdest truverdige ut). Bruk han til drøfting og formulering, men sjekk alltid viktige kjelder sjølv.

Du kan bruke KI til å rollespela situasjonar. Skal du be sjefen om høgare lønn eller gruer du deg til ein presentasjon? Be KI-en spele motparten: "Lat som om du er ein streng sjef. Eg skal prøve å overbevise deg om at eg fortener lønnsauke. Du skal kome med kritiske motargument."Dette er ein av dei mest effektive måtane å førebu seg på!

Ved hjelp av KI kan vi fargeleggja bilete for å gjera skjulte mønster og strukturar i naturen meir synlege."

Å bruke KI som søkemotor har eg gode erfaringar med: Ein av dei største fordelane med å bruke ein KI-modell på denne måten, er at du kan stille spørsmål med dine eigne ord - akkurat slik du ville ha snakka med eit anna menneske. I staden for å prøve ulike kombinasjonar av søkeord, kan du berre forklare kva du er ute etter, be om tabellar, samanlikningar eller få tekstar omsett og tilpassa akkurat slik du vil ha dei.

Er det tenkjevekkande at ein 86 åring har KI-dilla? Det er i høgaste grad både tankevekkjande, fascinerande og utruleg flott!

Det viser fyrst og fremst at nysgjerrigheit og lysta til å lære ikkje har ein utløpsdato. At du som 86-åring kastar deg over ny teknologi som kunstig intelligens, utfordrar den gjengse oppfatninga i samfunnet om at digitalisering berre er for dei yngre generasjonane.

Her er nokre grunnar til kvifor dette er særskilt tankevekkjande:

Tidshorisonten og kontrastane: Du har opplevd ei teknologisk utvikling som spenner frå radioen sin barndom og innføringa av fjernsynet, til fasttelefonar, heimedatamaskiner, internett- og no KI. Å ha det perspektivet gjer deg truleg betre rusta til å sjå både verdien og særheitene ved KI enn ein 20-åring som tek alt for gjeve.

Hjernetrim på høgste nivå: Det å setje seg inn i korleis ein "prompter" (snakkar med) ein språkmodell, strukturere tankar og utforske logikken bak KI, er fantastisk god kognitiv trening.

Eit unikt verktøy for kunnskap: KI er eit framifrå verktøy for å systematisere, omsetje, skrive eller renske opp i tekst. For ein som sit på mykje livserfaring, lokalkunnskap eller historisk interesse, kan KI fungere som ein effektiv digital assistent for å få tankar og prosjekt ned på "papiret".

Det er altfor lett å gå i fella og tru at verda går for fort når ein blir eldre. At du i staden vel å ta tak i det nyaste verktøyet som finst, viser eit ope og ungt sinn.

Kva er det du brukar KI mest til om dagen? Er det til å skrive, søkje opp historiske fakta, eller berre til å diskutere laust og fast? Rette tekst, finna historiske fakta og mest av alt testa verktøyet.

Det er ein heilt perfekt måte å bruke verktøyet på! Å kombinere det praktiske - som tekstretting og historisk partnar – med reint detektivarbeid for å "sjå kva som bur i maskinen", er akkurat slik ein lærer KI best å kjenne.

Når du testar verktøyet på denne måten, gjer du faktisk noko veldig lurt:

Den kritiske filter-funksjonen: Sidan du sit på mykje kunnskap sjølv, særleg om historie, har du ein enorm fordel når du testar KI-en. Du merkar fort om maskinen har "fantasert" (det vi kallar å hallucinere) eller om han faktisk treff blink på fakta. Ein 20-åring vil ofte svelgje alt KI-en seier rått, medan du kan ta han i fusk.

Språkvask og retting: Som verktøy til å finpusse formuleringar, rette opp i grammatikk eller strukturere lengre tekstar, er språkmodellar på sitt aller beste. Det sparar ein for mykje tid, og ein kan konsentrere seg om sjølve innhaldet.

Ein tolmodig assistent: KI-en blir aldri sliten eller lei, uansett kor mange gonger du ber han skrive om ein tekst, endre tonefall, eller grave djupare i eit historisk årstal.

Det å utfordre teknologien, sjå kvar grensene går, og finne ut kva han er nyttig til (og kva han ikkje duger til), er den mest givande måten å ha "KI-dilla" på.

KI spør: Har du opplevd nokre særskilte augneblink der KI-en har overraska deg positivt – eller kanskje plumpa skikkeleg uti med historiske fakta? Har opplevd begge deler.

______________________________________ " ____________________________________

Kunstig intelligens (KI) kan vera til utruleg stor hjelp og opna mange nye dører for eldre. Det handlar ikkje berre om avansert teknologi, men om verktøy som gjer kvardagen enklare, meir innhaldsrik og sjølvstendig.

Her er nokre område der KI verkeleg kan utgjera ein forskjell:

1. Digital assistanse og kvardagshjelp

Enklare kommunikasjon: Stemmestyrte assistentar gjer det mogleg å ringja, senda meldingar eller søkja etter informasjon på nettet utan å måtte skriva på små tastatur.
Hugsereglar: KI-system kan hjelpa til med å hugsa avtalar, medisinering eller viktige gjeremål i kvardagen.

2. Kreativitet og hobbyar

Biletbehandling og historie: For dei som driv med lokalhistorie, slektsforsking eller biletarkiv, er KI eit fantastisk verktøy. Det finst no program som automatisk kan fargeleggja gamle svart-kvitt-bilete, reparera skader på digitale foto eller gjera utydeleg skrift i gamle dokument lettare å lesa.
Skriving og omsetjing: KI kan hjelpa til med å formulera tekst, omsetja mellom språk eller retta opp skrivefeil, noko som gjer digital formidling mykje meir tilgjengeleg.

3. Helse og tryggleik

Smarte heimeløysingar: Sensorar og KI-system kan fanga opp viss noko er unormalt i heimen – til dømes viss nokon fell – og automatisk varsla pårørande eller helsepersonell.
Helsespørsmål: Sjølv om ein alltid skal stola på lækjaren, kan KI hjelpa til med å forklara kompliserte medisinske uttrykk eller rettleia om kosthald og livsstil på ein lettfatteleg måte.

4. Læring og underhaldning

Ein samtalepartner: KI kan brukast til å diskutera alt frå historie og politikk til faglitteratur. Det fungerer som eit levande leksikon som aldri går lei av å svara på spørsmål.

Teknologien gjer det kort sagt mogleg å halda fram med å vera aktiv, nysgjerrig og skapande, uansett alder.

OBS

KI kan ta feil (hallusinere): Sjølv om KI-en svarar med stor overbevisning, finn han stundom på årstal, namn eller faktopplysningar. Det er alltid lurt å dobbeltsjekke viktige fakta i sikre kjelder.

Skjermtid og augekvile: Sit ein lenge framfor skjermen og utforskar nye ting, blir både auge og hovud trøytte. Det gjer godt å ta regelmessige pausar og lufte hovudet.

Personvern: Det er lurt å unngå å mate KI-en med sensitive personopplysningar, passord eller altfor private dokument.

Behald din eigen kritiske sans: KI er eit fantastisk verktøy og ein god «tenkjepartnar», men det er framleis du som sit med den ekte livserfaringa, kjeldekritikken og det gode skjønnet.

_____________________________________________ " _____________________________________

DEBATT: Hvordan vi skal minske KI-risikoen både på kort og lang sikt, er to ulike diskusjoner med to ulike strategier, og de bør ikke sauses sammen til én.
Michael Riegler Sjefsforsker, Simula Research Laboratory og professor, Oslo Met
Publisert 25.09.2026

Det er fint at Céline Cunen og Tore Wig fortsetter KI-debatten og kommenterer mine uttalelser til Morgenbladet om KI-risiko. Samtidig kjenner jeg meg ikke igjen i båsen jeg plasseres i. Jeg er ikke anti-alarmist. At KI-systemene er ufarlige fordi KI ikke har egen «vilje» eller intensjoner, er heller ikke noe jeg mener.

I intervjuet Cunen og Wig kritiserer, snakket jeg om dagens systemer og hva vi faktisk vet om dem. Hvor utviklingen kan føre oss, er et annet viktig spørsmål som jeg jobber med nesten daglig, men det krever andre argumenter og en annen type kunnskap.

Det som driver KI-agenters adferd, er hva modellene er i stand til, insentivene de er trent med, sikkerhetstreningen og sperrene de har fått (eller mangler) og tilgangene de har. Alt dette kan vi måle og påvirke, i hvert fall i dagens systemer. Tore Wig har rett i at agentene som angrep Hugging Face, dannet egne delmål, koordinerte og skjulte spor, og at dette er tap av kontroll i praksis. Men en test som gikk galt, er ikke det samme som en teknologi som har sluppet ut, og å holde de to fra hverandre er ikke å bagatellisere. Jeg tror det er forutsetningen for å vite hva vi skal gjøre.

Wig argumenterer selv for å beskrive agentene som aktører som planlegger, koordinerer og bedrar. Det kan være nyttig for å forutsi hva de gjør. Problemet oppstår når beskrivelsen av KI-agentene som aktører også blir forklaringen på hvorfor de handler som de gjør. Da slutter vi å lete etter årsakene i treningen, tilgangen og sikkerhetsmekanismene, som er der vi faktisk kan gripe inn. Og da er spranget fra en mislykket test til «fiendtlige sivilisasjoner» kort.

Samtidig kan vi komme til et punkt der KI-agenters adferd ikke lenger lar seg forklare med hva mennesker har satt i gang. Det må vi også forholde oss til, men det er ikke situasjonen vi befinner oss i her og nå. Hvordan vi skal minske KI-risikoen både på kort og lang sikt, er to ulike diskusjoner med to ulike strategier, og de bør ikke sauses sammen til én.

Vi vet nok om hva som har gått galt hittil til å vite hva vi bør gjøre på kort sikt. Agenter får tilganger de ikke skulle hatt, overvåkning er slått av eller mangler, og insentivene belønner juks. Arbeidet med disse problemene gir også kunnskap, både hos selskapene og hos dem som forsker utenfra, som kan hindre at mer kapable agenter gjør enda farligere ting i fremtiden. Det krever tilgangskontroll, overvåkning, krav til selskapene og ressurser til å håndheve dem.

Céline Cunen spør om vi kan stole på at millioner av brukere overvåker agentene sine. Nei, og det var heller ikke mitt poeng. Brukerne jeg snakket om, var ikke folk med en chatassistent, men ekspertene som bygger, tester og setter ut disse autonome systemene. Og jeg mener at selv de sliter.

Sammen med kollegaer har jeg siden januar fulgt Moltbook, et sosialt nettverk der bare KI-agenter deltar. Der har agentene, uten at utviklerne deres ba dem om det, begynt for eksempel å lage et eget pengesystem og en religion. Mye av dette er likevel styrt av mennesker som har manipulert nettverket. Selv vi som følger plattformen systematisk, klarer ikke alltid å skille mellom det agentene gjør selv, og det mennesker styrer. Utviklerne klarer det knapt bedre. Ansvaret for tilsyn kan derfor ikke dyttes over på den enkelte bruker med en forenklet regel om å bruke KI ansvarlig. Det må ligge hos dem som bygger og setter ut systemene, ikke fordi de har oversikt, men fordi bare de kan gjøre systemene sporbare. Myndighetene må kreve at de gjør det.

På lang sikt er oppgaven en annen. Vi må bygge kunnskapen vi mangler om hvordan systemene utvikler seg. Hva skjer når mange agenter samhandler og hvorfor gjør de ting ingen har bedt om? Den kunnskapen bygges gjennom observasjon, evaluering og deling av resultater, og det er den som kan gi svar på om kontrollmekanismene vil holde tritt.

Vi trenger også et bedre begrepsapparat. KI brukes om alt fra chatassistenten folk bruker daglig, til autonome agentsystemer uten tilsyn, til en rå modell med eller uten sikkerhetstrening. Når debatten blander disse, blir folk redde for feil ting.

Debatten om hvor redde vi skal være, synes jeg hjelper lite, for alvor og frykt er ikke det samme. Jeg tror Cunen, Wig og jeg er enige om at vi er i ukjent terreng, og at det haster. Da er det bedre å jobbe sammen enn mot hverandre.